Sakprosa for barn

Sakprosa handler om fagstoff og er tekster som man har grunn til å tro er direkte ytringer om virkeligheten. Man kan dele sakprosa inn i to:

• Litterær sakprosa: Sakprosa knyttet til den litterære offentligheten og har en navngitt forfatter

• Funksjonell sakprosa/brukstekster: Sakprosa knyttet til det hverdagslige eller arbeidslivets praksiser og er som oftest skrevet på vegne av noen andre.

Man kan se på kompetansemålene som står skrevet i LK06 for 5-7.trinn at elevene skal jobbe med ulike tekster, deriblant sakprosatekster. Det er derfor viktig å lære barna om ulike lesestrategier for å gjøre dem motivert. 
Det er også viktig for elevene at man bruker fagstoffet de får utdelt i lekse, i skoletimene. Dette for at elevene ikke skal oppfatte lesing som noe unyttig. Dagens lærebøker hjelper elevene til å reflektere over det de har lest, noe som gjør det til at elevene må forstå det de leser, og ikke bare skumme igjennom det.

Muntlighet

Det er fem grunnleggende ferdigheter man skal lære i alle fag når man går på skolen, i følge LK06:

• Muntlige ferdigheter
• Å kunne skrive
• Å kunne lese
• Å kunne regne
• Digitale ferdigheter

Kompetansemål for elever som går på skolen er:

• Etter 2.trinn: elevene skal kunne lytte og gi respons til andre under samtaler, fremføringer og ved høytlesning.

• Etter 4.trinn: elevene skal kunne samhandle med andre under lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler.

• Etter 7.trinn: elevene skal kunne presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler.

Vi ser her at muntlighet er viktige i alle klassetrinn, og det er viktig for elevene å lære seg muntlige ferdigheter allerede fra tidlig alder.

______________________________________________________________

Geolekter = dialekt (eks: trøndersk, bergensdialekt, stavangerdialekt, østlandsk)

Sosiolekter = ulike måter å snakke på innenfor en region (eks: Oslo østkant vs. vestkant osv)

Etnolekt = etniske grupper som snakker norsk (eks: "kebabnorsk")

Idiolekt = din personlige dialekt

Retorikk

Retorikk = læren om talekunst

• Retorikk handler om hvordan man bruker språket i forskjellige situasjoner som blant annet i jobb sammenheng, blant venner, familie, osv.

• "Retorikk er kunsten å finne fram til, ordne, formulere, huske og til slutt framføre det en har på hjertet slik at andre lytter og tar ordene til seg" (Penne og Hertzberg 2011).

• Retorikk oppsto i antikken, og vi knytter retorikk først og fremst til Aristoteles.

• Retorikk er evnen til å overtale flertallet ved hjelp av talespråk.

• Reklamefilmer bruker ofte retorikk, dette for å overbevise seeren om at produktet de reklamerer for er best.

I god muntlig formidling kreves:

• Forbedret forberedelse
• Forbedret språk
• Forbedret organisering av tankene
• Forbedret framføring 

(Handagard 2005:42)

Retorikk handler om å få formidlet informasjon på en klar og overbevisende måte til et implisitt publikumet som hører på.

Bildebokanalyse

Viktige ting jeg har lært når det gjelder bildebokanalyse:

Bildebøker – en viktig sjanger

· Bildebøker er det første – og viktige møtet med bilde- og skrivekunst

· Viktige for forhold til litteratur/lesing

· Mange av bildebøkene leses igjen og igjen, og repetisjonen er viktig for utvikling av tekstkompetanse – og for å utvikle tekstkonvensjoner

Bildebøker på pensum:

· Albert Åberg og soldatpappaen

· Snill

· Garmanns sommer

· Mine to oldemødre

Bildebøker er multimodale (sammensatte):

· En multimodal tekst er en tekst som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem

· Semiotisk ressurs: ressurser vi bruker for å skape mening (skrift, tale, bilde, lys, musikk…)

Hva er en bildebok?

· En bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag

· Alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet

· Fram- og baksidebilde

· Innsideperm og tittelblad er viktige i helheten

· Bildebøker er oppdelt i oppslag

· Et bilde kan som regel stå alene, men de fleste bildebøker representerer et tett samspill mellom verbaltekst og bilde

· Mange bildebøker er episke (men vi kan også finne lyrikk og fagbøker)

· Vi skiller mellom illustrerte barnebøker og bildebøker

Ikonotekst

· Ikon = bilde

· Den egentlige teksten i en bildebok realiseres gjennom samspillet mellom tekst og bilde

· For bildebøker brukes ofte begrepet ikonotekst istedenfor tekst

· Verbaltekstens styrke er knyttet til presisjonsnivået, mens bildene kan kommunisere noe verbalteksten måtte bruke lang tid på

· Den egentlige ”teksten” finnes i interaksjonen mellom de to tegnsystemene tekst/bilde

Teksttyper:

· Episk tekst

· Prosaisk/prosa

Kategorier i barnelitteratur:

· Fantastisk litteratur

· Realistisk litteratur

Sjanger:

· Eventyr

· Nonsens

· Fabel

· Det symmetriske ikonotekstprinsippet

· Det komplementære ikonotekstprinsippet

· Det tolkende ikonotekstprinsippet

Det symmetriske ikonotekstprinsippet

· Samvær mellom det teksten forteller og det bildene viser.

Det komplementære ikonotekstprinsippet

· Samspillet mellom tekst og bilde er mer komplekst

· Tekst og bilde har ansvar for ulike typer informasjon, de avslører hverandre

· Bildene kan vise noe som ikke er eksplisitt nevnt i teksten og omvendt

· Tekst og bide er avhengige av hverandre. Leseren må koble tekst og bilde sammen for å få den fulle fortellingen

· Får konsekvenser for høytlesning

Det tolkende ikonotekstprinsippet

· Tolkende illustrasjoner spiller viktig rolle

· Bildene spiller på og forsterker psykologiske undertekster

· Et resultat av dramaturgisk bevissthet og lese- og tolkningskompetanse hos illustratøren

· Tolkningspotensialet i teksten utnyttes i bildene

· Ofte symbolske elementer i inventar og interiør

· Ofte er forfatter og illustratør samme person eller de samarbeider tett fra første stund

Bildene

· Komposisjon: oppbygning, organisering av de ulike delene

o Horisontale linjer (ro, harmoni)

o Diagonale linjer (bevegelse, dynamikk, dramatikk)

o Symmetrisk komposisjon (”Madonnabilder”)

o Spredd komposisjon (uro, kaos)

o Samlet komposisjon (ro, harmoni)

· Bildeutsnitt: avgrensning, utvelgelse av motiv

o Heltotal

o Total

o Halvtotal

o Nærbilde

o Ultranært

· Perspektiv:

o Sentralperspektiv (umarkert)

o Fugleperspektiv (overblikk, distanse – makt, kontroll)

o Froskeperspektiv (makt – avmakt)

o Verdiperspektiv (viktige ting er store)

o Surrealistisk (alle regler settes til side)

· Farger (symbolsk betydning):

o Varme farger (gult)

Å analysere bildebok

· Analyse av verbaltekst

o Komposisjon

o Bildeutsnitt

o Perspektiv

o Rammer

o Farger

Analyse av ikonoteksten

· Hvilket/hvilken ikonotekstprinsipper er brukt (evt. En blanding av flere)

Litteraturdidaktikk

Lesing – utviklingsfaser:

· 1. Lesekoden knekkes.

· 2. Overgangslesefasen - barnet går fra å bli lest for til å lese selv.

· 3. Innholdslesefasen – lesekompetansen utnyttes aktivt i læringsprosessen.

Jean Chall – lesing i seks stadier:

· Førlesing/pseudolesing (1/2 – 6år)

· Begynnende lesing og avkoding (6 – 7år)

· Stadfesting og flyt (7 – 8år)

· Lese for å lære noe nytt (9 – 14år)

· Lese med ulike synspunkt (15 – 17år)

· Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+)

For å utvikle seg som leser må man:

· Lese mye.

· Lese ulike tekster med ulike formål.

· Være aktiv og arbeide med å forstå det man leser.

Ulike måter å lese på:

· Sluking.

· Nyttelesing.

· Skumlesing.

· Førlesefasen:

o Gjøre eleven nysgjerrig på teksten.

o Gjøre eleven i stan til å møte teksten.

· Lesefasen:

o Lese mellom linjene.

o Hva gjør man når man ikke forstår?

· Etterlesing:

o Ulike aktiviteter for å bearbeide teksten man har lest.

Barne- og ungdomslitteratur

Historie:

· Synet på barn endres.

· Det var to hovedsyn på barn:

o Barnet som ”den andre”, den uskyldige, i pakt med naturen.

o Barnet som djevelfrø og driftsvesen.

· Religiøs-moralske fortellinger

o Eksempelfortellinger: hvor godt de lydige og frelste får det.

o Samtalelitteratur: skolen blir etter hvert en viktigere oppdragerinstitusjon enn kirken.

· Boken fikk tidlig to mål:

o ”more og gavne”

o ”Instruction with delight” – John locke

· Den første norske originale barnebok:

o ”I brønnen og i tjernet” av Jørgen Moe (1851)

· Den første norske billedboka:

o ”Norsk billedbog for børn” av Elling Holst (1888)

· 1880-90: Realismen i norsk barnelitteratur.

· I mellomkrigstiden var det gutte- og pikebøker, senere ble det ungdomsbøker for begge kjønn.

· Kjente småbarnlitteratur forfattere:

o Thorbjørn Egner

o Alf Prøysen

o Anne-Cath. Vestly

o Inger Hagerup

o Jan-Magnus Bruheim

o André Bjerke

· 1970-tallet ble litteratur brukt som pedagogisk verktøy.

· 1980-tallet kom kunstbegreper tydeligere inn i barnelitteraturen:

o Det autonome kunstbegrepet

Særpreg i barnelitteraturen:

· Voksne skriver bøkene, men mottakeren er en helt annen aldersgruppe.

· Allalderslitteratur:

o Boken har et budskap til både voksen og barn.

o Ambivalent

o Eksempler: Ole Brum, Mathilda, Kurt, Mumibøkene

· Adaptasjon:

o Tilpasse teksten til leserens språk og verden.

· Redundans:

o Teksten gir flere opplysninger enn nødvendig.

o Redundans = overflødighet.

o Det motsatte kan være ironi, noe blir da utelatt og man må tolke ting selv.

· Implisitt leser:

o Den ideelle leser.

· Implisitt forfatter:

o Viktig å skille mellom forfatter og forteller.

· Fortelleren:

o 1.personsfortelling: jeg, vi.

o 3.personsfortelling: han, hun, det, de.

o Personal – Autoral: forfatteren er ”flue på veggen”.

Hva er vanskelig/ enkelt for barn?

· Korte setninger er ikke alltid enkelt.

· Varierer lengden på setningene.

· Handling og framdrift er bra.

· Paralelle handlinger og sidehandlinger er vanskelig for barn.

· En tydelig hovedperson i stede for flere personer.

· Skildring og refleksjon er ofte vanskelig for barn.

Bildebøker:

· Første og viktigste møtet med bilde- og skrivekunst.

· Bildebøker er multimodale: kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.

· En bildebok har:

o Ett eller flere bilder på hvert oppslag.

o Alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet.

o Bilde på fram- og bakside.

o Innsideperm og tittelblad er viktig i helheten.

o Inndelt i oppslag.

· Vi skiller mellom illustrerte barnebøker og bildebøker.

· Ikonotekst:

o Ikon = bilde

o Samspill mellom tekst og bilde utgjør den egentlige teksten.

· Det symmetriske ikonotekstprinsippet:

o Teksten presiserer det man ser på bildet.

o Ofte i bøker med et pedagogsik formål.

o Eksempel: ”Kurt blir grusom”.

· Det komplimentære ikonotekstprinsippet:

o Samspillet mellom tekst og bilde er mer komplisert.

o Bilde og tekst avløser hverandre og kommer med ulik type informasjon.

o Bildene kan vise noe som ikke blir fortalt i teksten og omvendt.

o Tekst og bilde er avhengig av hverandre.

o Eksempel: ”Sinna mann”.

· Det tolkende ikonotekstprinsippet:

o Tolkende illustrasjoner spiller en viktig rolle.

o Bildene forsterker psykologiske undertekster.

o Ofte symbolske elementer i inventar og interiør.

· Bildene:

o Horisontale linjer – ro, harmoni.

o Diagonale linjer – bevegelse, dynamikk, dramatikk.

o Symmetrisk komposisjon – ”Madonnabilder”

o Spredd komposisjon – uro, kaos.

o Samlet komposisjon – ro, harmoni

o Bildeutsnitt: heltotal, total, halvtotal, nærbilde, ultranært.

o Perspektiv: sentralperspektiv, fugleperspektiv, froskeperspektiv, verdiperspektiv, surrealistisk.