Barne- og ungdomslitteratur

Historie:

· Synet på barn endres.

· Det var to hovedsyn på barn:

o Barnet som ”den andre”, den uskyldige, i pakt med naturen.

o Barnet som djevelfrø og driftsvesen.

· Religiøs-moralske fortellinger

o Eksempelfortellinger: hvor godt de lydige og frelste får det.

o Samtalelitteratur: skolen blir etter hvert en viktigere oppdragerinstitusjon enn kirken.

· Boken fikk tidlig to mål:

o ”more og gavne”

o ”Instruction with delight” – John locke

· Den første norske originale barnebok:

o ”I brønnen og i tjernet” av Jørgen Moe (1851)

· Den første norske billedboka:

o ”Norsk billedbog for børn” av Elling Holst (1888)

· 1880-90: Realismen i norsk barnelitteratur.

· I mellomkrigstiden var det gutte- og pikebøker, senere ble det ungdomsbøker for begge kjønn.

· Kjente småbarnlitteratur forfattere:

o Thorbjørn Egner

o Alf Prøysen

o Anne-Cath. Vestly

o Inger Hagerup

o Jan-Magnus Bruheim

o André Bjerke

· 1970-tallet ble litteratur brukt som pedagogisk verktøy.

· 1980-tallet kom kunstbegreper tydeligere inn i barnelitteraturen:

o Det autonome kunstbegrepet

Særpreg i barnelitteraturen:

· Voksne skriver bøkene, men mottakeren er en helt annen aldersgruppe.

· Allalderslitteratur:

o Boken har et budskap til både voksen og barn.

o Ambivalent

o Eksempler: Ole Brum, Mathilda, Kurt, Mumibøkene

· Adaptasjon:

o Tilpasse teksten til leserens språk og verden.

· Redundans:

o Teksten gir flere opplysninger enn nødvendig.

o Redundans = overflødighet.

o Det motsatte kan være ironi, noe blir da utelatt og man må tolke ting selv.

· Implisitt leser:

o Den ideelle leser.

· Implisitt forfatter:

o Viktig å skille mellom forfatter og forteller.

· Fortelleren:

o 1.personsfortelling: jeg, vi.

o 3.personsfortelling: han, hun, det, de.

o Personal – Autoral: forfatteren er ”flue på veggen”.

Hva er vanskelig/ enkelt for barn?

· Korte setninger er ikke alltid enkelt.

· Varierer lengden på setningene.

· Handling og framdrift er bra.

· Paralelle handlinger og sidehandlinger er vanskelig for barn.

· En tydelig hovedperson i stede for flere personer.

· Skildring og refleksjon er ofte vanskelig for barn.

Bildebøker:

· Første og viktigste møtet med bilde- og skrivekunst.

· Bildebøker er multimodale: kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.

· En bildebok har:

o Ett eller flere bilder på hvert oppslag.

o Alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet.

o Bilde på fram- og bakside.

o Innsideperm og tittelblad er viktig i helheten.

o Inndelt i oppslag.

· Vi skiller mellom illustrerte barnebøker og bildebøker.

· Ikonotekst:

o Ikon = bilde

o Samspill mellom tekst og bilde utgjør den egentlige teksten.

· Det symmetriske ikonotekstprinsippet:

o Teksten presiserer det man ser på bildet.

o Ofte i bøker med et pedagogsik formål.

o Eksempel: ”Kurt blir grusom”.

· Det komplimentære ikonotekstprinsippet:

o Samspillet mellom tekst og bilde er mer komplisert.

o Bilde og tekst avløser hverandre og kommer med ulik type informasjon.

o Bildene kan vise noe som ikke blir fortalt i teksten og omvendt.

o Tekst og bilde er avhengig av hverandre.

o Eksempel: ”Sinna mann”.

· Det tolkende ikonotekstprinsippet:

o Tolkende illustrasjoner spiller en viktig rolle.

o Bildene forsterker psykologiske undertekster.

o Ofte symbolske elementer i inventar og interiør.

· Bildene:

o Horisontale linjer – ro, harmoni.

o Diagonale linjer – bevegelse, dynamikk, dramatikk.

o Symmetrisk komposisjon – ”Madonnabilder”

o Spredd komposisjon – uro, kaos.

o Samlet komposisjon – ro, harmoni

o Bildeutsnitt: heltotal, total, halvtotal, nærbilde, ultranært.

o Perspektiv: sentralperspektiv, fugleperspektiv, froskeperspektiv, verdiperspektiv, surrealistisk.