Historie:
· Synet på barn endres.
· Det var to hovedsyn på barn:
o Barnet som ”den andre”, den uskyldige, i pakt med naturen.
o Barnet som djevelfrø og driftsvesen.
· Religiøs-moralske fortellinger
o Eksempelfortellinger: hvor godt de lydige og frelste får det.
o Samtalelitteratur: skolen blir etter hvert en viktigere oppdragerinstitusjon enn kirken.
· Boken fikk tidlig to mål:
o ”more og gavne”
o ”Instruction with delight” – John locke
· Den første norske originale barnebok:
o ”I brønnen og i tjernet” av Jørgen Moe (1851)
· Den første norske billedboka:
o ”Norsk billedbog for børn” av Elling Holst (1888)
· 1880-90: Realismen i norsk barnelitteratur.
· I mellomkrigstiden var det gutte- og pikebøker, senere ble det ungdomsbøker for begge kjønn.
· Kjente småbarnlitteratur forfattere:
o Thorbjørn Egner
o Alf Prøysen
o Anne-Cath. Vestly
o Inger Hagerup
o Jan-Magnus Bruheim
o André Bjerke
· 1970-tallet ble litteratur brukt som pedagogisk verktøy.
· 1980-tallet kom kunstbegreper tydeligere inn i barnelitteraturen:
o Det autonome kunstbegrepet
Særpreg i barnelitteraturen:
· Voksne skriver bøkene, men mottakeren er en helt annen aldersgruppe.
· Allalderslitteratur:
o Boken har et budskap til både voksen og barn.
o Ambivalent
o Eksempler: Ole Brum, Mathilda, Kurt, Mumibøkene
· Adaptasjon:
o Tilpasse teksten til leserens språk og verden.
· Redundans:
o Teksten gir flere opplysninger enn nødvendig.
o Redundans = overflødighet.
o Det motsatte kan være ironi, noe blir da utelatt og man må tolke ting selv.
· Implisitt leser:
o Den ideelle leser.
· Implisitt forfatter:
o Viktig å skille mellom forfatter og forteller.
· Fortelleren:
o 1.personsfortelling: jeg, vi.
o 3.personsfortelling: han, hun, det, de.
o Personal – Autoral: forfatteren er ”flue på veggen”.
Hva er vanskelig/ enkelt for barn?
· Korte setninger er ikke alltid enkelt.
· Varierer lengden på setningene.
· Handling og framdrift er bra.
· Paralelle handlinger og sidehandlinger er vanskelig for barn.
· En tydelig hovedperson i stede for flere personer.
· Skildring og refleksjon er ofte vanskelig for barn.
Bildebøker:
· Første og viktigste møtet med bilde- og skrivekunst.
· Bildebøker er multimodale: kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.
· En bildebok har:
o Ett eller flere bilder på hvert oppslag.
o Alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet.
o Bilde på fram- og bakside.
o Innsideperm og tittelblad er viktig i helheten.
o Inndelt i oppslag.
· Vi skiller mellom illustrerte barnebøker og bildebøker.
· Ikonotekst:
o Ikon = bilde
o Samspill mellom tekst og bilde utgjør den egentlige teksten.
· Det symmetriske ikonotekstprinsippet:
o Teksten presiserer det man ser på bildet.
o Ofte i bøker med et pedagogsik formål.
o Eksempel: ”Kurt blir grusom”.
· Det komplimentære ikonotekstprinsippet:
o Samspillet mellom tekst og bilde er mer komplisert.
o Bilde og tekst avløser hverandre og kommer med ulik type informasjon.
o Bildene kan vise noe som ikke blir fortalt i teksten og omvendt.
o Tekst og bilde er avhengig av hverandre.
o Eksempel: ”Sinna mann”.
· Det tolkende ikonotekstprinsippet:
o Tolkende illustrasjoner spiller en viktig rolle.
o Bildene forsterker psykologiske undertekster.
o Ofte symbolske elementer i inventar og interiør.
· Bildene:
o Horisontale linjer – ro, harmoni.
o Diagonale linjer – bevegelse, dynamikk, dramatikk.
o Symmetrisk komposisjon – ”Madonnabilder”
o Spredd komposisjon – uro, kaos.
o Samlet komposisjon – ro, harmoni
o Bildeutsnitt: heltotal, total, halvtotal, nærbilde, ultranært.
o Perspektiv: sentralperspektiv, fugleperspektiv, froskeperspektiv, verdiperspektiv, surrealistisk.
