Litteraturdidaktikk

Lesing – utviklingsfaser:

· 1. Lesekoden knekkes.

· 2. Overgangslesefasen - barnet går fra å bli lest for til å lese selv.

· 3. Innholdslesefasen – lesekompetansen utnyttes aktivt i læringsprosessen.

Jean Chall – lesing i seks stadier:

· Førlesing/pseudolesing (1/2 – 6år)

· Begynnende lesing og avkoding (6 – 7år)

· Stadfesting og flyt (7 – 8år)

· Lese for å lære noe nytt (9 – 14år)

· Lese med ulike synspunkt (15 – 17år)

· Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+)

For å utvikle seg som leser må man:

· Lese mye.

· Lese ulike tekster med ulike formål.

· Være aktiv og arbeide med å forstå det man leser.

Ulike måter å lese på:

· Sluking.

· Nyttelesing.

· Skumlesing.

· Førlesefasen:

o Gjøre eleven nysgjerrig på teksten.

o Gjøre eleven i stan til å møte teksten.

· Lesefasen:

o Lese mellom linjene.

o Hva gjør man når man ikke forstår?

· Etterlesing:

o Ulike aktiviteter for å bearbeide teksten man har lest.

Barne- og ungdomslitteratur

Historie:

· Synet på barn endres.

· Det var to hovedsyn på barn:

o Barnet som ”den andre”, den uskyldige, i pakt med naturen.

o Barnet som djevelfrø og driftsvesen.

· Religiøs-moralske fortellinger

o Eksempelfortellinger: hvor godt de lydige og frelste får det.

o Samtalelitteratur: skolen blir etter hvert en viktigere oppdragerinstitusjon enn kirken.

· Boken fikk tidlig to mål:

o ”more og gavne”

o ”Instruction with delight” – John locke

· Den første norske originale barnebok:

o ”I brønnen og i tjernet” av Jørgen Moe (1851)

· Den første norske billedboka:

o ”Norsk billedbog for børn” av Elling Holst (1888)

· 1880-90: Realismen i norsk barnelitteratur.

· I mellomkrigstiden var det gutte- og pikebøker, senere ble det ungdomsbøker for begge kjønn.

· Kjente småbarnlitteratur forfattere:

o Thorbjørn Egner

o Alf Prøysen

o Anne-Cath. Vestly

o Inger Hagerup

o Jan-Magnus Bruheim

o André Bjerke

· 1970-tallet ble litteratur brukt som pedagogisk verktøy.

· 1980-tallet kom kunstbegreper tydeligere inn i barnelitteraturen:

o Det autonome kunstbegrepet

Særpreg i barnelitteraturen:

· Voksne skriver bøkene, men mottakeren er en helt annen aldersgruppe.

· Allalderslitteratur:

o Boken har et budskap til både voksen og barn.

o Ambivalent

o Eksempler: Ole Brum, Mathilda, Kurt, Mumibøkene

· Adaptasjon:

o Tilpasse teksten til leserens språk og verden.

· Redundans:

o Teksten gir flere opplysninger enn nødvendig.

o Redundans = overflødighet.

o Det motsatte kan være ironi, noe blir da utelatt og man må tolke ting selv.

· Implisitt leser:

o Den ideelle leser.

· Implisitt forfatter:

o Viktig å skille mellom forfatter og forteller.

· Fortelleren:

o 1.personsfortelling: jeg, vi.

o 3.personsfortelling: han, hun, det, de.

o Personal – Autoral: forfatteren er ”flue på veggen”.

Hva er vanskelig/ enkelt for barn?

· Korte setninger er ikke alltid enkelt.

· Varierer lengden på setningene.

· Handling og framdrift er bra.

· Paralelle handlinger og sidehandlinger er vanskelig for barn.

· En tydelig hovedperson i stede for flere personer.

· Skildring og refleksjon er ofte vanskelig for barn.

Bildebøker:

· Første og viktigste møtet med bilde- og skrivekunst.

· Bildebøker er multimodale: kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.

· En bildebok har:

o Ett eller flere bilder på hvert oppslag.

o Alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet.

o Bilde på fram- og bakside.

o Innsideperm og tittelblad er viktig i helheten.

o Inndelt i oppslag.

· Vi skiller mellom illustrerte barnebøker og bildebøker.

· Ikonotekst:

o Ikon = bilde

o Samspill mellom tekst og bilde utgjør den egentlige teksten.

· Det symmetriske ikonotekstprinsippet:

o Teksten presiserer det man ser på bildet.

o Ofte i bøker med et pedagogsik formål.

o Eksempel: ”Kurt blir grusom”.

· Det komplimentære ikonotekstprinsippet:

o Samspillet mellom tekst og bilde er mer komplisert.

o Bilde og tekst avløser hverandre og kommer med ulik type informasjon.

o Bildene kan vise noe som ikke blir fortalt i teksten og omvendt.

o Tekst og bilde er avhengig av hverandre.

o Eksempel: ”Sinna mann”.

· Det tolkende ikonotekstprinsippet:

o Tolkende illustrasjoner spiller en viktig rolle.

o Bildene forsterker psykologiske undertekster.

o Ofte symbolske elementer i inventar og interiør.

· Bildene:

o Horisontale linjer – ro, harmoni.

o Diagonale linjer – bevegelse, dynamikk, dramatikk.

o Symmetrisk komposisjon – ”Madonnabilder”

o Spredd komposisjon – uro, kaos.

o Samlet komposisjon – ro, harmoni

o Bildeutsnitt: heltotal, total, halvtotal, nærbilde, ultranært.

o Perspektiv: sentralperspektiv, fugleperspektiv, froskeperspektiv, verdiperspektiv, surrealistisk.

Lese- og skriveopplæring

Vi har nå hatt undervisning om lese- og skriveopplæring, dette er det jeg har lært.

De forskjellige fasene i barns skriftspråksutvikling.

Skriveutvikling:

• Skribling (Pseudoskriving)
• Bokstavutforsking
• Helordsskriving
• Fonologisk skriving
• Ortografisk skriving

Leseutvikling:

• Pseudolesing/ lesing av kontekst
• ”Liksomlesingen” fortsetter
• Helordslesing
• Fonologisk lesing
• Ortografisk lesing

Litt om de forskjellige fasene:

• Barn starter med noe man kan kalle ”skribling”, dette innebærer at de hermer etter det de observerer rundt seg. Barna kan for eksempel se på når foreldrene skriver brev eller handleliste og senere prøve å etterlikne det de har sett. Denne fasen kan også kalles for pseudoskriving eller liksomskriving. Den samme fasen gjelder også i leseutviklingen. Barn blir kanskje lest for fra en bok hver kveld, og etter en liten stund kan de ”lese” boken. Noen barn starter i denne perioden allerede i halvannen- til toårsalderen, mens andre barn vil ikke få interesse for denne fasen før mye seinere.
• Når denne skriblefasen er over kommer fasen hvor de begynner å utforske bruken av bokstaver. Interessen for bokstavene i eget navn blir veldig stor, og barn får foreldrene sine eller andre til å skrive navnet deres slik at de kan herme. Når det gjelder lesing fortsetter liksomlesingen og barn begynner kjenner igjen noen av bokstavene de kan se i bøkene.
• Helordsskriving og helordslesing er den neste fasen som barn kommer i, og her kan de kjenne igjen og både lese og skrive ned ord de husker igjen. Dette kan være for eksempel logoer og navn.
• Fonologisk skriving, som er den neste fasen, er når barnet har forstått sammenhengen mellom språklyder og bokstaver. Barna skriver ord slik de uttaler dem, og noen bokstaver kan da bli utelatt. Det er først nå det dreier seg om egentlig skriving. Når det gjelder fonologisk lesing, er dette også når barn forstår sammenhengen mellom språklyder og bokstaver. De lærer seg å trekke bokstaver de ser sammen til ord, og det begynner nå å dreie seg om egentlig lesing.
• Ortografisk skriving og ortografisk lesing er den siste fasen i barns skriftspråkutvikling. Når det gjelder skriving nærmer barnet seg gradvis korrekt skrivemåte for flere og flere ord. Under lesingen blir avkodingsferdighetene automatiserte og varierte, og barnet begynner å forstå innholdet i en tekst bedre.